SQL SELECT AS

Sql Select As



Hvis du noen gang har brukt SQL, er du mest sannsynlig kjent med SELECT-setningen. Det er som 'hei-verdenen' til SQL, da det skaper grunnlaget for SQL-spørringer.

SELECT-setningen lar oss hente dataene fra en databasetabell til. Du kan imidlertid støte på slike tilfeller der du må gi kolonnene i spørringen et annet navn eller en slags alias. Uansett grunn er det enten for klarhet eller for å utføre en gitt beregning.

Det er her AS nøkkelordet kommer til hjelp. Den lar oss tilordne et alias til en kolonne, en tabell eller et uttrykk i en SQL-spørring.







I denne opplæringen vil vi dykke inn i SQL-verdenen og lære om AS-nøkkelordet, hvorfor det eksisterer og hvordan vi kan bruke det.



Syntaks:

SELECT AS-leddet lar oss tilordne aliasene til kolonner, tabeller eller uttrykk i SQL-spørringen din.



Vi kan uttrykke syntaksen som følger:





VELG kolonnenavn AS aliasnavn

FRA tabellnavn;

Her refererer 'column_name' til navnet på kolonnen vi ønsker å velge og 'alias_name' refererer til aliaset som vi ønsker å tilordne til den valgte kolonnen.

Den beste måten å forstå hvordan denne funksjonen fungerer på, er å bruke den. La oss derfor se på noen eksempler på bruk av applikasjonen.



Eksempel 1: Kolonnealias

Den vanligste bruken av AS-nøkkelordet er å tilordne en kolonne med et alias. Anta at vi har en tabell som inneholder kundeinformasjonen med kolonnene 'fornavn' og 'etternavn'.

Hvis du vil velge dataene fra tabellen, men bruke aliasene 'Fornavn' og 'Etternavn' for kolonnene, kan vi bruke en spørring som følger:

VELG fornavn AS 'Fornavn' , etternavn AS 'Etternavn'

FRA kunde;

Dette bør gi et annet navn for de resulterende kolonnene som vist i følgende eksempelutdata:

Vi kan også bruke aliasene i en beregning. Anta for eksempel at vi ønsker å beregne årslønnen til alle ansatte og skrive ut de resulterende verdiene som 'Årslønn'-kolonnen. Vi kan bruke spørringen som følger:

VELG lønn * 12 SOM 'Årslønn'

FRA ansatte;

I dette eksemplet beregner vi årslønnen ved å multiplisere lønnskolonnen med 12 og gi den et alias 'Årslønn'.

Eksempel 2: Tabellaliaser

Den andre bruken av AS-nøkkelordet er å sette og tilordne tabellaliasene. Tabellaliaser er ganske nyttige siden de kommer godt med når du arbeider med sammenføyninger eller til og med for å gjøre spørsmålene dine mer lesbare.

Tenk på følgende eksempel som viser hvordan du oppretter et tabellalias ved å bruke AS-nøkkelordet:

VELG e.fornavn, e.etternavn, d.avdelingsnavn

FRA ansatte AS e

INNER JOIN avdelinger AS d e.department_id = d.department_id;

I dette tilfellet tildeler vi aliasene 'e' og 'd' til henholdsvis tabellene 'ansatte' og 'avdelinger'. Dette gjør det veldig enkelt å referere til tabellene senere i spørringen. Dette er svært utbredt når du arbeider med SQL-koblinger.

Eksempel 3: Uttrykksaliaser

Et annet bruksområde for AS-nøkkelordet er å lage aliaser for ulike uttrykk. Dette kan bidra til å forenkle et komplekst uttrykk eller regnestykke.

Ta en prøvedemonstrasjon for eksempel:

VELG KONCAT(fornavn, ' ' , etternavn) AS 'Fullt navn'

FRA ansatte;

Dette demonstrerer hvordan du tildeler et alias for en 'concat'-funksjon.

Eksempel 4: Subspørringsaliaser

Vi kan også lage aliasene når vi arbeider med underspørringer. Dette kan gjøre underspørringene lettere å referere til og forstå.

Et eksempel er som følger:

VELG fornavn, etternavn, (

VELG MAKS(lønn) FRA ansatte

) SOM 'Maks lønn'

FRA ansatte;

I dette eksemplet bruker vi en underspørring for å bestemme maksimal lønn fra 'ansatt'-tabellen og tilordne den et alias 'Maks lønn' i hovedspørringen.

Eksempel 5: Aggregerte funksjonsaliaser

Til slutt kan vi bruke aliasene til kolonnene som er et resultat av en aggregert funksjon for en mer lesbar utgang som vist i følgende:

VELG AVG(lønn) AS 'Gjennomsnittlig lønn'

FRA ansatte;

I dette tilfellet tildeler vi resultatet av AVG()-funksjonen til aliaset «Gjennomsnittlig lønn».

Konklusjon

I denne opplæringen lærte vi om en av de grunnleggende funksjonene til SQL som lar oss lage aliaser for ulike objekter som tabeller, kolonner, uttrykk, underspørringer osv. Dette kan bidra til å forbedre spørringslesbarheten og gi klarhet for resulterende utgang.