Eksempel 1:
Vi begynner ganske enkelt med vårt første eksempel her. For å gjøre C++-kodene trenger vi noen overskriftsfiler. Så vi inkluderer overskriftsfilene vi trenger i denne koden. 'iostream'-headerfilen er viktig fordi vi i denne koden må vise noen data, og denne headerfilen støtter 'cout'-funksjonen. Så har vi 'cstdlib'; denne overskriften gir et sett med metoder som 'getenv()'-metoden.
Nå legger vi til 'navneområdet std' slik at vi ikke trenger å legge til 'std' med 'cout()'-funksjonene i koden vår. Etter dette kalles 'main()'-funksjonen. Deretter plasserer vi 'char*' som er en peker her med navnet 'var_1'. Så, i denne 'var_1'-variabelen, plasserer vi 'getenv()'-funksjonen og sender 'SESSIONNAME' som parameter.
Etter dette legger vi til en 'hvis'-betingelse som sjekker om 'var_1' ikke er lik 'NULL'. Hvis 'var_1' ikke er null, skriver den ut miljøvariabelnavnet først. Deretter, på neste linje, skriver den ut verdien til den variabelen. Men hvis 'var_1' er 'NULL', vil den ikke vise noen melding der og koden avsluttes.
Kode 1:
#include
#include
ved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( )
{
røye * var_1 ;
var_1 = gettenv ( «SESSIONNAME» ) ;
hvis ( var_1 ! = NULL )
cout << 'Variabelnavnet er SESSIONNAME' << endl ;
cout << 'Miljøvariabelen er:' << var_1 ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon :
Denne utgangen gjengir navnet på miljøvariabelen som vi legger til som parameteren til 'getenv()'-funksjonen og verdien til denne miljøvariabelen. Vi får denne verdien ved hjelp av 'getenv()'-funksjonen i koden vår.
Eksempel 2:
Nå har vi et annet eksempel. Vi starter koden vår ved å inkludere de nødvendige header-filene. Deretter skriver vi 'navneområde std'. Etter dette får vi tilgang til «main()»-funksjonen der vi lager en «char*»-peker kalt «newEnv_var» og initialiserer den med «Path»-miljøvariabelnavnet. Deretter legger vi til en annen 'char*' som også er en peker her og gir den navnet 'myValue'.
Nå initialiserer vi 'myValue'-variabelen med 'getenv()'-funksjonen og sender 'newEnv_var' til denne 'getenv()'-funksjonen; det er parameteren til denne funksjonen. Denne 'newEnv_var'-variabelen inneholder navnet på miljøvariabelen slik vi initialiserer den med 'PATH'. Deretter legges en 'hvis'-betingelse til for å avgjøre om 'myValue' er ekvivalent med 'NULL' eller ikke. Hvis 'myValue' ikke er null, skrives miljøvariabelnavnet ut først, etterfulgt av variabelens verdi på neste linje. Imidlertid, hvis 'myValue' er satt til 'NULL', vises ingen melding og koden slutter her.
Kode 2:
#include#include
ved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( )
{
røye * newEnv_var = 'STI' ;
røye * min Verdi ;
min Verdi = gettenv ( newEnv_var ) ;
hvis ( min Verdi ! = NULL ) {
cout << 'Variabelen = ' << newEnv_var << endl ;
cout << 'Verdien = ' << min Verdi << endl ;
}
ellers
cout << 'Variabel finnes ikke!' << min Verdi ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
Nå, på terminalen, viser den verdien av miljøvariabelen 'PATH' som vi får ved å bruke 'getenv()'-funksjonen i koden vår. Det er forskjellig på hver datamaskin siden banen på hver datamaskin er forskjellig.
Eksempel 3:
Her er et annet eksempel: vi skriver 'namespace std' i begynnelsen av koden vår etter å ha innlemmet de nødvendige 'iostream' og 'cstdlib' overskriftsfilene. Deretter går vi inn i “main()”-metoden der vi genererer en “char*”-peker kalt “myVar” og initialiserer “PUBLIC” miljøvariabelnavnet.
Deretter lager vi en ny 'char*' kalt 'myValue'; denne er også en pekepinn. Nå som 'myVar' leveres til 'getenv()'-funksjonen, som vi initialiserer 'myValue'-variabelen med, er det et funksjonsargument. Siden vi initialiserer den med 'PUBLIC', er miljøvariabelnavnet inneholdt i denne 'myVar'-variabelen.
Deretter, for å finne ut om 'myValue' er lik 'NULL' eller ikke, legges en 'hvis'-betingelse til. Navnet på miljøvariabelen vises først på skjermen hvis 'myValue' ikke er null, og variabelens verdi vises på neste linje. Deretter har vi lagt til den andre delen her som utføres hvis den gitte betingelsen ikke er oppfylt. Her skriver vi ut en melding som forteller oss at 'Variabel ikke funnet her'.
Kode 3:
#include#include
ved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( )
{
røye * myVar = 'OFFENTLIG' ;
røye * min Verdi ;
min Verdi = gettenv ( myVar ) ;
hvis ( min Verdi ! = NULL ) {
cout << 'Variabelen = ' << myVar << endl ;
cout << 'Det er verdi = ' << min Verdi << endl ;
}
ellers
cout << 'Variabel ikke funnet her..!!' << min Verdi ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
Navnet på miljøvariabelen som vi legger til som en parameter til 'getenv()'-funksjonen, sammen med verdien, gjengis i denne utgangen. Vi kan få denne verdien ved å bruke kodens 'getenv()'-funksjon.
Eksempel 4:
Vi lager en konstant char array kalt 'NewEnv_var[]' her med størrelsen '6'. Deretter sender vi alle mulige miljøvariabler til denne matrisen. Under dette har vi en annen matrise kalt 'char *env_value[]' med samme størrelse på '6'. Nå har vi en 'for'-løkke og vi sløyfer alle disse miljøvariablene fra 'getenv()'-funksjonen for å få verdiene til alle disse variablene og lagre dem i 'env_value'-matrisen. Inne i denne 'for'-løkken plasserer vi også en 'hvis'-betingelse som sjekker om miljøverdien er null. Hvis verdien ikke er null, skrives verdien og variabelnavnet ut. Hvis den er null, viser den en melding om at miljøvariabelen ikke eksisterer her.
Kode 4:
#include#include
ved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( )
{
konst røye * NewEnv_var [ 6 ] = { 'OFFENTLIG' , 'HJEM' , «SESSIONNAME» , 'LIB' , 'SystemDrive' , 'DELTREE' } ;
røye * env_verdi [ 6 ] ;
til ( int en = 1 ; en <= 6 ; en ++ )
{
env_verdi [ en ] = gettenv ( NewEnv_var [ en ] ) ;
hvis ( env_verdi [ en ] ! = NULL )
cout << 'Variabelen er' << NewEnv_var [ en ] << ', og det er 'Verdi= ' << env_verdi [ en ] << endl ;
ellers
cout << NewEnv_var [ en ] << 'finnes ikke her' << endl ;
}
}
Produksjon:
Her viser den alle mulige verdier for miljøvariabelen og viser også meldingen om at 'HOME', 'LIB' og 'DELTREE' ikke eksisterer, noe som betyr at verdien er NULL.
Eksempel 5:
Nå, la oss gå videre. Dette er det siste eksemplet på denne opplæringen. Her etablerer vi en konstant char-array av størrelse '4' kalt 'Variable[]' som vi gir alle potensielle miljøvariabler. Vi bruker nå en 'for'-løkke. Under dette er det en annen matrise med samme størrelse på '4' kalt 'char *verdier[]', og vi plasserer 'getenv()'-funksjonen der og sender 'variabelen[i]' som parameter. Denne løkken brukes til å iterere over alle miljøvariablene, hente verdiene deres fra 'getenv()'-funksjonen og lagre dem i 'verdier[]'-matrisen.
Vi inkluderer 'hvis'-betingelsen i denne 'for'-løkken som bestemmer om miljøverdien er null eller ikke. Verdien og variabelnavnet skrives ut hvis verdien ikke er null, og en melding vises hvis den er NULL som er gitt i 'else'-delen.
Kode 5:
#includeved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( ) {
konst røye * variabel [ 4 ] = { 'OFFENTLIG' , 'HJEM' , 'DELTREE' , «LOGNAME» } ;
til ( int Jeg = 0 ; Jeg <= 4 ; Jeg ++ )
{
konst røye * verdier = gettenv ( variabel [ Jeg ] ) ;
hvis ( verdier ! = NULL ) {
cout << variabel [ Jeg ] << ' = ' << verdier << endl ;
}
ellers {
cout << variabel [ Jeg ] << 'ikke funnet her!' << endl ;
}
}
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
I dette tilfellet vises miljøvariabelens mulige verdier sammen med varselet om at verdiene for 'HOME', 'DELTREE' og 'LONGNAME' ikke finnes her, noe som betyr at de er NULL-verdier.
Konklusjon
Denne opplæringen handler om 'hvordan få tilgang til miljøet i C++'. Vi utforsket eksemplene der vi lærte hvordan vi får tilgang til miljøvariabelen individuelt eller ved å bruke matrisen der vi sender alle mulige miljøvariabler og deretter henter verdiene ved å bruke 'getenv()'-funksjonen. Denne 'getenv()'-metoden leveres av C++-språket for å få de nødvendige miljøvariabelverdiene.