Hvordan legge til en katalog til PATH i Linux

Kommandoer er ikke bare diskoperativsystemkommandoer. Banen er en liste over kataloger der skallet ser etter operativsystemkommandoer og andre kommandoer. Kommandoer er som korte programfiler. Så, kommandoer er kjørbare. Hver applikasjon som er installert på datamaskinen, kommer med en kjørbar fil. For å kjøre programmet blir den kjørbare filen først aktivert. Disse kjørbare filene kalles også kommandoer.

Uten PATH -variabelen ville hver kommando bli kommandert med den absolutte banen, som i,

/home/john/dir1/dir2/command.exe

hvor den første / er rotkatalogen; john er brukerkatalogen for brukeren, John; dir1 og dir2 er underkataloger; og command.exe er navnet på den kjørbare filen.

Mange andre navn er mulige for den kjørbare filen. Kommando.exe er faktisk symbolsk her. Så hvis katalogen,/home/john/dir1/dir2 (uten filen), er i PATH -variabelen, vil brukeren john utføre command.exe ved ledeteksten, [email protected]: ~ $ ved ganske enkelt å skrive, command.exe, uten den foregående banen. Det er:

og deretter trykke Enter.

For å se den nåværende listen over PATH -kataloger på datamaskinen, skriver du inn:

og trykk Enter på terminalen. Resultatet vil bli noe sånt som

/usr/local/sbin:/usr/local/bin:/usr/sbin:/usr/bin:/sbin:/bin:/usr/games:/usr/local/games:/snap/bin

Spørsmålet nå er: hvordan blir en katalog (og den foregående banen) lagt til i PATH -variabelen? Med noen installasjoner blir katalogen lagt til automatisk. Med andre må den legges til manuelt. Denne artikkelen forklarer de to viktigste måtene katalogen legges til. Katalogen er ikke lagt til (inkludert) som det ville blitt gjort i en matrise. De to viktigste måtene kalles midlertidig tillegg og permanent tillegg. Bash er skallet som brukes for kodeeksemplene i denne artikkelen.

Artikkelinnhold

• Innledning - se ovenfor
• Midlertidig tillegg
• Permanent tillegg
• Konklusjon

Midlertidig tillegg

Midlertidig tillegg betyr at tillegget bare skjer i minnet. Den lagres ikke for bruk når datamaskinen startes på nytt.

Bourne Shell innebygd eksportkommando

Enkelt sagt er eksportkommandoen:

I dette tilfellet tildeler den en verdi til en variabel i minnet.

PATH -variabelen i minnet kan allerede ha en verdi som,

STI =/usr/local/sbin:/usr/local/bin:/usr/sbin:/usr/bin:/sbin:/bin:/usr/games:/usr/local/games:/snap/bin

Anta at katalogen som skal legges til er/home/john/dir1/dir2. Hvis eksportkommandoen skrives som,

deretter/home/john/dir1/dir2 ville erstatte alt det som allerede er i minnet som verdi for PATH -variabelen.

Hvis eksportkommandoen skrives som,

Deretter ville/home/john/dir1/dir2 feste seg på slutten av det som allerede er i variabelen. Så den nye variabelen vil være:

STI =/usr/local/sbin:/usr/local/bin:/usr/sbin:/usr/bin:/sbin:/bin:/usr/games:/usr/local/games:/snap/bin:/ hjem/john/dir1/dir2

Legg merke til at i den forrige kodelinjen ovenfor er delen av verdien som allerede er atskilt fra den nye delen med et kolon, som er ‘:’. $ PATH i kodelinjen, utvides (erstattes) med verdien av PATH som allerede er i minnet.

Nå kan den samme kommandoen være i mer enn én katalog. Når en kjørbar kommando skrives uten den foregående banen ved ledeteksten, begynner skallet å søke etter verdien (strengen) til PATH -variabelen i minnet, fra venstre til høyre. Så, med kodelinjen ovenfor, ville/home/john/dir1/dir2 komme til slutt, i søket. Hvem vil at katalogen hans skal komme sist? - Ingen. Så en bedre måte å inkludere (legge til) katalogen er som følger:

/home/john/dir1/dir2 er nå i begynnelsen, atskilt fra den neste katalogen, med et kolon. Så, med en melding om [e -postbeskyttet]: ~ $,

etter å ha skrevet og trykket Enter, vil kommandoen, command.exe i katalogen, dir2, bli utført med:

Så lenge datamaskinen ikke er slått av, vil brukeren fortsette å kjøre command.exe uten å skrive den foregående banen.

Når datamaskinen slås av, slettes alt i tilfeldig tilgangsminne. Den dårlige nyheten er at datamaskinbrukeren må gjenta denne prosessen med å legge til katalogen i PATH -variabelen hver gang datamaskinen startes på nytt. Ingen ønsker å gjøre det i dag. Så, Permanent Addition -tilnærmingen er den anbefalte tilnærmingen. Det vil si at tillegg til PATH må lagres (på harddisken).

Permanent tillegg

Fra diskusjonen ovenfor er tanken å lagre endringen (på harddisken). Så hvis endringen lagres i en fil som skal lese hver gang datamaskinen starter, ville det være greit. Det vil si at hver gang datamaskinen starter opp, blir PATH -variabelen i minnet oppdatert på riktig måte. Når en datamaskin starter, ved oppstart, leser den visse filer. En av filene Bash -skallet for Linux leser, er ~/.bashrc. Filnavnet er. bashrc , som begynner med prikken. Det er i brukerens katalog.

Bash er bare ett skall, sannsynligvis det mest populære skallet for Linux, i dag. Et annet skall for Linux er Zsh. Med Zsh er den tilsvarende filen ~/. zshrc , fremdeles i brukerens katalog. Når skallet starter, ved oppstart, leser den denne filen. For Bash er filen ~/.bashrc. Så hvis tilleggskoden ovenfor skrives inn i ~/.bashrc -filen, vil katalogen alltid være i minnet, ettersom ~/.bashrc alltid vil inkludere den i PATH, hver gang datamaskinen starter opp. Den forblir i minnet til datamaskinen slås av.

I Bash er ~/.bashrc en skjult fil, så den vanlige bruken av kommandoen ls vil ikke vise den. ~/.bashrc inneholder noen Bash (shell) kommandoer. Ubuntu er en variant av Linux. Ubuntu leveres med et tekstredigeringsprogram. På forfatterens datamaskin er bakgrunnen til Ubuntu -tekstredigereren svart.

Ovenstående tilleggskommando (uten ledetekst) bør inkluderes i ~/.bashrc -filen. Det er godt å legge det til på slutten av filen for ikke å dempe med det tilgjengelige innholdet, det fungerer sannsynligvis greit.

For å åpne ~/.bashrc i Ubuntu, skriver du inn følgende ved ledeteksten på terminalen og trykker Enter:

Hvor nano er tekstredigereren. Her er nano en kommando (kjørbar), hvis argument er ~/.bashrc. Innholdet i filen skal åpnes i tekstredigeringsprogrammet for å legge over terminalvinduet.

~/.Bashrc -filen åpnes i tekstredigereren, sannsynligvis med svart bakgrunn. Markøren vil blinke øverst til venstre.

Trykk på pil ned-tasten på tastaturet kontinuerlig til markøren når slutten av filen. Legg til en ny linje med,

Det er ikke alt. Endringen i ~/.bashrc -filen er ikke lagret. For å lagre filen med endringen, trykk Ctrl+o, og følg eventuelle andre instruksjoner som vises. For å gå ut av tekstredigereren, trykk Ctrl+x, og det normale terminalvinduet skal erstatte tekstredigeringsvinduet. Andre skallkommandoer kan deretter utstedes.

Hvis ekko $ PATH er utstedt, vil ikke den nye katalogen bli sett i displayet. Det er to måter å fortsette herfra: enten start datamaskinen på nytt, eller få det nye innholdet i ~/.bashrc -filen til minnet med kildekommandoen. Det er enkelt å bruke kildekommandoen, som følger:

Hvis kildekommandoen utstedes uten omstart, vil ekko $ PATH vise den nye katalogen som er lagt til i resultatet (display). Kommandoen av interesse kan deretter skrives inn uten den foregående banen.

Merk: Ikke forveksle mellom slutten av PATH -verdien (listen) og slutten av ~/.bashrc -filen. Du må heller ikke forveksle mellom en katalog i PATH i minnet og en kjørbar fil i katalogen på harddisken.

Konklusjon

PATH er en innebygd variabel i Linux-skall. Verdien av PATH er en liste over kataloger atskilt med kolon. Det er en kommando (kjørbar fil) på harddisken for hver av disse katalogene. Hvis en kommando utstedes ved salg uten å gå foran den med en bane, vil skallet se på disse katalogene for kommandoen. Hvis den ikke ser kommandoen i noen av katalogene, blir kommandoen ikke utført. I dette tilfellet, for å utføre kommandoen, må kommandoen gå foran med banen. Kommandoen kan være i mer enn én katalog i PATH -verdien. Så snart skallet ser den første katalogen som har kommandoen, utfører den kommandoen. PATH -verdien er faktisk en streng som består av kataloger atskilt med kolon.

Problemet er hvordan du legger til katalogen for den kjørbare av et nytt program i PATH. I noen tilfeller gjøres dette automatisk av installasjonsprogrammet til den nye applikasjonen. I andre tilfeller må det gjøres manuelt. Det er to måter å gjøre det manuelt på, referert til som: Midlertidig tillegg og permanent tillegg. Midlertidig tillegg bruker eksportkommandoen og legger bare til katalogen mens datamaskinen er på. Permanent tillegg må lagre eksportkommandolinjen i ~/.bashrc initialiseringsfil (Bash) for fremtidige operasjoner.