Utdataformatering i C++

Denne artikkelen handler om utdataformatering i C++. Utdataformatering er en fleksibel implementering i programmeringsspråket for å vise utdataene på en riktig strukturert og detekterbar måte. I C++ er visningen av utgangssyntaksen veldig enkel og lett for brukeren å forstå. Utdataformatering forbedrer også brukeropplevelsen, og brukeren kan enkelt lese feilmeldingen tydelig på utdataskjermen. Utdatamanipulasjonen er bare mulig fra 'iomanip' eller 'iostream' header-filene i C++. Her vil vi dekke nesten alle aspekter av utdataformatering ved hjelp av detaljerte eksempler.

Grunnleggende om Output Stream i C++

Standardbiblioteket er spesielt designet for inngangs- og utdataoperasjoner kalt 'iostream'-overskriften i C++. Det grunnleggende standard utdatastrømobjektet fra headeren som brukes til utdata er 'std::cout'. Vi vil bruke dette til å implementere formateringen ved å bruke de nødvendige spesifikasjonene. Dette strømobjektet sender relevante data til standard utdatakonsoll.

Eksempel 1: Vis dataene på konsollskjermen

I dette eksemplet vil vi vise alle data som er tatt på konsollskjermen som utdata ved å bruke formateringsobjektet 'std::cout'. Kodebiten relatert til dette scenariet er vedlagt i følgende:

Standardbiblioteket som inneholder input/output streaming-objektet er 'iostream' som er vedlagt i den medfølgende overskriften. Uten å bruke denne overskriften i koden kan vi ikke bruke 'std::cout'-setningen for utdata. Så, etter å ha lagt til dette biblioteket i koden, bygger vi hovedfunksjonen der vi lager en logikk for utdataformatering. I hovedfunksjonen tar vi to variabler som initialiseres som 'siffer med int datatype' og 'numerisk med dobbel datatype'.

Verdien av siffervariabelen er '42' og verdien til den numeriske variabelen er '6.64535'. Nå ønsker vi å vise verdiene til disse to variablene på vinduets konsollskjerm. Her bruker vi en utdataformateringssetning 'std::cout' som først viser meldingen. Etter det tar '<< siffer' den initialiserte verdien og '<

Som vist i den gitte utgangen, vises den samme teksten på konsollskjermen som er skrevet i 'Std::cout' i kodebiten. Her vises verdien i heltallet for sifferet. På neste linje vises den numeriske verdien også dobbelt som '6.64535'.

Eksempel 2: Utdataformatering ved bruk av presisjonsmanipulatorer

I dette eksemplet vil vi velge manipulatorfunksjonen for presisjon som 'setprecision()' i C++. Manipulatorer er definerte metoder som er designet for å endre formateringen av data som brukes med utdatastrømmen. Presisjonssettene() er også manipulatorer som jobber med antall desimaler for flyttall. Denne metoden setter presisjonen til flyttallstallene etter desimal.

Presisjonsmetoden er definert i « »-overskriftsfilen. Argumentet som passerer i metodene bestemmer det totale sifferet til et signifikant tall i det gitte tallet. Vi kan bruke utdataformateringsstrømobjektet 'std::cout' for å vise verdien av heltallet på konsollskjermen. Kodebiten for dette scenariet er vedlagt i følgende:

Her definerer vi de nødvendige utdatarelaterte headerfilene øverst. I hovedfunksjonen tar vi en variabel hvis datatype er flytende. Etter det sender vi den angitte presisjonsmetoden til utdatastrømobjektet 'cout' som har argumentverdien og sender siffervariabelen langs den.

Produksjon:

Utdataene fra denne koden er vedlagt i følgende:

I settprecision (3) betyr 3 at det kun brukes 3 signifikante tall etter desimaltegn.

Eksempel 3:  Vis formatet for utdatadato og -klokkeslett

Dette er et annet eksempel relatert til utdataformateringen i C++. Vi vil lære hvordan du enkelt viser dato og klokkeslett på konsollskjermen i bare ett trinn. I C++ er formatet dato og klokkeslett definert i ' < iomanip>' og '' overskrifter. Her er kodebiten relatert til dette scenariet vedlagt i følgende:

I overskriftene legger vi til bibliotekene for utdata. Vi bruker «#include » for dato og klokkeslett. I hovedfunksjonen tar vi «currentTime»-variabelen og sender «std::time(nullptr)»-funksjonen som returnerer gjeldende tid som et «std::time_t»-objekt som parameter. Denne funksjonen henter gjeldende tid fra systemet og lagrer den i 'currentTime'-variabelen som antall sekunder som har gått. Variabelen 'localTime' lagrer lokal tid ved å bruke funksjonen 'std::localtime'. Etter det viser vi gjeldende dato ved å sende 'std::put_time()' og det gitte 'Y-%m-%d'-formatet på slutten av linjen. I den andre utdatalinjen skriver vi ut gjeldende tid ved å sende '%H: %M:%S'-formatet på slutten av linjen. Dette er dato- og klokkeslettformateringen som vi definerer i put_time()-metoden i 'std::cout'. Utgangen til denne funksjonen er nevnt som følger:

Som vi kan se, vises gjeldende dato i samme format som er gitt i koden som 'År-måned-dag'. I neste linje vises den andre linjens utdata som gjeldende tid for systemet, som er det samme som det gitte formatet i kode. På denne måten kan vi vise utdataformatene annerledes.

Konklusjon

For å konkludere, utdataformatering er et viktig verktøy som inneholder utdatastrømobjektene for å vise disse forskjellige formatene på konsollvinduet for brukersynlighet og forståelse. 'std::cout', manipulatorer og andre funksjoner kan gjøre dette konseptet mer nyttig. Husk at definisjonen av biblioteker som er nødvendige for utdata må gjøres i programmet. Brukeren kan også ta disse eksemplene for sin selvforståelse og bruke dem til sitt miljø for bedre læring. Utviklerne kan enkelt utvikle utdataskjermen ved hjelp av utdataformatering.