Hva er COBOL

Hvor kan vi se COBOL i dag?

• COBOL-programmeringsspråket spiller en avgjørende rolle i minibanksystemer da det brukes i nesten 95 % av alle korttransaksjoner som gjøres i minibanker.
• COBOL spiller en avgjørende rolle i de fleste personlige transaksjoner med anslagsvis 80 % bruk av programmeringsspråket.
• På daglig basis tilrettelegger COBOL-systemer for omtrent tre billioner dollar i handel.
• På daglig basis er antallet COBOL-transaksjoner som utføres 200 ganger høyere enn antall utførte Google-søk.

Egenskaper til COBOL

• Det er et programmeringsspråk som følger en strukturert tilnærming.
• Den er skrevet i engelsk versjon som gjør den lett å forstå.
• Det er enkelt å vedlikeholde alle aspekter av maskinvaren og programvaren.
• Den har en veldig høy datakapasitet.
• Med tanke på applikasjonsprogrammer er det lettere å forstå.
• Den har mer lesbarhet for applikasjonsprogrammet.

Typer COBOL

• PC-basert COBOL
  1. Små applikasjoner
  2. MF COBOL (Windows)
  3. IDE (åpen IDE) GNUCOBOL COMPILER
• Ekte stormaskin COBOL vs COBOL KS (visualisere kilde) COBOL
  1. Applikasjoner i store størrelser
  2. VS- COBOL II

Installerer COBOL på lokal maskin

For å installere COBOL på Ubuntu/Linux, må vi følge disse enkle trinnene:

Først oppdaterer du 'apt'-databasen i terminalen.

Deretter, for å installere COBOL på maskinen, bruk denne kommandoen:

Til slutt, for å sjekke COBOL-installasjonen, bruk denne kommandoen:

Kodeark

Dette er kodestandarden vi må følge i programmeringen vår:

• 1 – 6 sider / linjenummer – valgfritt (automatisk tildelt av kompilator)
• 7 kontinuiteter (-), kommando (*), starter en ny side (/)
• Feilsøkingslinje (D)
• 8 – 11 Kolonne A – Divisjoner, seksjoner, paragrafer, 01, 77 erklæringer bør starte her
• 12 – 72 Kolonne B – Alle andre erklæringer og erklæringer starter fra dette punktet.
• 73-80 identifikasjonsfelt som er synlig i kildelisten, men ignoreres av kompilatoren

Språkstruktur

COBOL-språket brukes til å bygge programmene for å utvikle applikasjoner. Programmene er hovedsakelig delt inn i fire divisjoner:

• Identifikasjonsavdeling
• Miljøavdelingen
• Datadivisjon
• Prosedyreavdeling

Identifikasjonsavdeling:

Det er den første divisjonen, og programmet er identifisert her. Som et obligatorisk element må PROGRAMMET etterfulgt av et brukerdefinert navn inkluderes i avsnittet. De andre avsnittene i programmet er valgfrie og tjener dokumentasjonsformål.

1. Identifikasjonsavdeling
2. PROGRAM-ID, PROGRAMNAVN
3. FORFATTER, KOMMENTAROPPLEGG
4. SKRIFTLIG DATO, KOMMENTAROPPLEGG
5. DATO SAMLET, KOMMENTAROPPLEGG
6. SIKKERHET, SOMMENT PÅGANG

Miljøavdelingen:

Selve navnet indikerer at det er relatert til miljøet som maskinvare, datamaskin og filer som brukes. Den har to seksjoner: Konfigurasjonsseksjonen (programmet der den er kompilert) og Input Output-seksjonen (filene som brukes i programmet).

• FILKONTROLL
• IO-KONTROLL

Datadivisjon:

Det er en del av CBL PGM hvor hvert dataelement behandles av programmet. Før dataene tas i bruk i prosedyreavdelingen, må de først deklareres i denne delen. Søknaden er ikke annet enn dataene som er delt inn som midlertidige og permanente.

Temp : Denne variabelen er tilgjengelig under gjennomføringen av programmet.

Perm : Den er tilgjengelig etter at programmet er fullført.

• Filseksjon
• Arbeidende lagringsseksjon
• Slektsseksjon

Arbeidende lagringsseksjon:
Den brukes hovedsakelig til å deklarere de brukerdefinerte variablene eller datanavnene.

Navnestandarder:

• Variabelnavnet må bestå av 1-30 alfanumeriske tegn.
• Den bør inneholde minst ett alfabet.
• Ingen mellomrom mellom tegnene.
• Ingen omvendte ord som skal brukes som TIME, ADD, COMPUTE.
• Ingen spesialtegn som # og $.
• Eksempel: WS-EMPNO, WS-EMPNAME

Grunnleggende COBOL-programmer

Programmeringseksempel 1:

Produksjon :

Forklaring :
I dette første eksempelet prøver vi å vise deg hvordan et grunnleggende COBOL-program er kompilert og kjørt. Her gir vi 'hei'-verdien som en program-id. Deretter skriver vi ut en enkel linje som er 'Å lære COBOL er veldig gøy!' under prosedyreavdelingen.

Programmeringseksempel 2:

Produksjon :

Forklaring :
Her gir vi et annet demoprogrammeringseksempel der vi ganske enkelt viser et resultat av å legge til to tall. For dette tar vi tre variabler - X, Y og Z - under arbeidslagringsdelen. Vi tar verdiene fra brukeren og holder dem inne i X- og Y-variablene under prosedyredelingsdelen. Deretter legger vi ganske enkelt til disse to tallene og tildeler dem i Z-variabelen.

Konklusjon

I dette emnet dekker vi alle aspektene og det grunnleggende ved COBOL. Vi håper at du er i stand til å forstå alle feltene i COBOL-språket, slik at du enkelt kan implementere den grunnleggende COBOL-kunnskapen i den praktiske verden eller et hvilket som helst ekte prosjekt.