Eksempel 1:
Den første koden er her hvor vi får en heltallsverdi fra brukeren. I den første linjen inkluderer vi 'iostream'-headerfilen fordi vi trenger å få input og vise utdata her. Deklarasjonen av funksjonene 'cin' og 'cout' gjøres i denne overskriftsfilen. Deretter legges 'std' navneområdet til siden det definerer funksjonene som 'cin' og 'cout'. Derfor, hvis vi setter inn 'navneområdet std' i begynnelsen av koden vår, trenger vi ikke å skrive 'std' med hver funksjon.
Deretter kaller vi 'main()'-funksjonen og deklarerer deretter en variabel av heltallsdatatypen. 'int_value' er variabelens navn som vi erklærte her. Etter dette bruker vi 'cout' som hjelper til med å skrive ut de gitte dataene på skjermen. Her viser vi en melding til brukeren der vi sier 'Skriv inn et heltall'. Under dette plasserer vi 'cin' sammen med ekstraksjonssymbolene '>>' og plasserer 'int_num'-variabelen.
Nå tar vi brukerens innspill og lagrer det her. Vi ønsker også å vise heltallet som brukeren legger inn her på skjermen. Så vi bruker 'cout' under dette og plasserer 'int_value' der.
Kode 1:
#inkludere
ved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( ) {
int int_value ;
cout <> int_value ;
cout << 'Heltallet er: ' << int_value ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
Når den gitte koden er utført, skriver vi inn '89' og den tar '89' som brukerens input. Deretter trykker vi 'Enter', så den viser neste linje.
Eksempel 2:
Vi må skaffe input og vise utdata her. Derfor inkluderer vi 'iostream'-headerfilen i den første linjen. Denne overskriftsfilen inneholder erklæringer for funksjonene 'cin' og 'cout'. Deretter legges 'std'-navneområdet til. Vi trenger ikke å skrive 'std' med hver funksjon hvis vi legger til 'namespace std' i starten av koden vår.
Etter kallet til 'main()'-funksjonen, erklæres en 'float' datatypevariabel. Variabelen som vi erklærer her kalles 'float_value.' Deretter bruker vi 'cout'-funksjonen for å hjelpe til med å gjengi de oppgitte dataene på terminalen. Her ber vi brukeren om å angi et flytnummer ved å vise en melding. Variabelen 'float_num' og ekstraksjonssymbolene '>>' er plassert under denne sammen med 'cin.'
Brukerens innspill samles og lagres i 'float_num'. Vi bruker «cout»-funksjonen en gang til under denne og setter inn «float_value» siden vi også ønsker å se flytnummeret som brukeren legger inn på skjermen.
Kode 2:
#includeved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( ) {
flyte flyteverdi ;
cout <> flyteverdi ;
cout << 'Flytningsnummeret er: ' << flyteverdi ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon :
Når den tidligere nevnte koden kjører, skriver vi '87.5' fra tastaturet som brukerens input. Den neste linjen viser flyteverdien når vi klikker 'Enter'.
Eksempel 3:
La oss nå få den 'doble' datatypeverdien fra brukeren. Her initialiserer vi 'double_value' til 'double' datatypen og plasserer deretter meldingen som vi vil vise brukeren. Etter dette bruker vi 'cin>>' og plasserer 'double_value'-variabelen her. Brukerens input lagres i denne 'double_value'-variabelen. Vi bruker 'cout' igjen der vi setter inn 'double_value'-variabelen for å vise input som brukeren legger inn som utdata.
Kode 3:
#inkludereved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( ) {
dobbelt dobbel_verdi ;
cout <> dobbel_verdi ;
cout << 'Det doble tallet er:' << dobbel_verdi ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon :
Her skriver vi inn det doble datatypenummeret og trykker på 'Enter'. Men her merker vi at den ikke viser hele nummeret. For å vise det komplette 'doble' datatypenummeret, trenger vi bare noen teknikker i C++.
Eksempel 4:
Her inkluderer vi en overskriftsfil til som er 'bits/stdc++.h' da den inneholder alle ønskede funksjonserklæringer. Her setter vi ønsket melding for brukeren å se etter initialisering av 'double_d' av 'double' datatypen. Deretter bruker vi «cin>>»-funksjonen og tildeler «double_d»-variabelen her. Inndataene lagres i «double_d». For å vise input som brukeren skriver inn her som utdata, legger vi inn 'double_d'-variabelen igjen i 'cout'-feltet. Vi inkluderer også 'setprecision()'-funksjonen der vi legger til '10' slik at den justerer presisjonen til den doble datatypeverdien og skriver den ut deretter. Presisjonen som vi angir her er '10'.
Kode 4:
#inkludere#inkludere
ved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( ) {
dobbelt d_verdi2 ;
cout <> d_verdi2 ;
cout << settpresisjon ( 10 ) << 'Det doble tallet er:' << d_verdi2 ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon :
Her samler den inn input og viser deretter den 'doble' verdien i henhold til samme presisjon som vi justerte i den gitte koden.
Eksempel 5:
I denne koden får vi karakterens input fra brukeren. Vi initialiserer en 'char'-variabel 'char1' her og bruker deretter 'cout' for å vise meldingen. Deretter plasserer vi 'cin>>' og legger denne 'char1' der. Så tegnet som legges inn av brukeren lagres her. Deretter bruker vi 'cout' igjen for å vise tegnet som er lagret i 'char1'-variabelen.
Kode 5:
#includeved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( ) {
røye røye1 ;
cout <> røye1 ;
cout << 'Karakteren er:' << røye1 ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon :
Etter utførelse vises denne meldingen. Vi skriver 'z' som tegninndata. Deretter, på neste linje, vises det angitte tegnet.
Eksempel 6:
Vi mottar strenginndata fra brukeren i denne koden. Her initialiserer vi 'streng'-variabelen 'myName' og bruker 'cout' for å sende ut meldingen. Deretter setter vi inn 'myName' og 'cin>>' på det stedet. Dermed lagres strengen som brukeren skrev inn her. Deretter bruker vi 'cout'-kommandoen igjen for å vise strengen som er lagret i 'myName'-variabelen.
Kode 6:
#includeved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( ) {
streng mitt navn ;
cout <> mitt navn ;
cout << 'Mitt navn er: ' << mitt navn ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
Følgende melding vises. Vi skriver inn 'Peter'-strengen i inntastingsfeltet. Den angitte strengen vises da på følgende linje:
Eksempel 7:
Når vi vil ta flere strenger eller en linje som input, må vi bruke 'getline()'-funksjonen. Vi erklærer 'strengnavnet' her. Deretter skrives meldingen vi skriver inn med 'cout'. Vi legger deretter 'Name' og 'cin' i 'getline()'-funksjonen som får flere strenginndata fra brukeren og lagrer dem i 'Name'-variabelen. Dette lagrer strengene som brukeren skrev inn. Deretter viser vi strengene som er lagret i 'Navn'-variabelen ved å bruke 'cout'-kommandoen.
Kode 7:
#includeved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( ) {
strengnavn ;
cout << 'Vennligst skriv inn ditt fulle navn her: ' ;
getline ( spiser , Navn ) ;
cout << 'Ditt fulle navn er:' << Navn ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
Her, i dette resultatet, legger vi inn 'James Samuel' som strengdata. Når vi trykker 'Enter', viser det hele navnet her siden vi brukte 'getline()'-funksjonen.
Konklusjon
Vi diskuterte om 'C++ brukerinndata' i denne veiledningen. Vi utforsket dette konseptet og lærte at 'cin'-kommandoen, sammen med ekstraksjonssymbolene '>>', brukes for å få brukerens input. Vi tok inndataene for heltalls-, float-, dobbel-, char- og strengdatatypeverdier fra brukeren ved hjelp av 'cin>>'-kommandoen og demonstrerte C++-eksemplene der konseptet 'brukerinput' er forklart i detalj. .