Hvordan bruke enum på C -språk

Syntaks

Standardverdien til Enumeration_Constant_Element-1 er 0, verdien til Enumeration_Constant_Element-2 er 1, verdien til Enumeration_Constant_Element-3 er 2, og verdien til Enumeration_Constant_Element-n er (n-1).

Dyp dykk ned i Enum

Siden vi kjenner syntaksen for å definere oppregningstypen, la oss se på et eksempel:

Enum -søkeordet må alltid brukes til å definere oppregningstypen. Så når du vil definere en oppregningstype, må du bruke søkeordet enum før. Etter enum -søkeordet må du bruke en gyldig identifikator for å definere.

I eksemplet ovenfor vil kompilatoren tilordne IO_ERROR til integralverdien: 0, DISK_ERROR til integralverdien: 1 og NETWORK_ERROR til integralverdien: 2. Som standard tildeles det første enum-elementet alltid verdien 0, den neste enum-element tildeles verdien 1, og så videre.

Denne standardatferden kan endres om nødvendig ved å tildele den konstante integrale verdien eksplisitt som følger:

I dette tilfellet er IO_ERROR eksplisitt tilordnet verdien 2 av programmereren, DISK_ERROR er tilordnet verdien 3 av kompilatoren, NETWORK_ERROR er eksplisitt tilordnet verdien 8 av programmereren, og PRINT_ERROR er tilordnet den neste integralverdi av det forrige enum -elementet NETWORK_ERROR (dvs. 9) av kompilatoren.

Så du forstår nå hvordan du definerer en brukerdefinert oppregningstype i C. Er det mulig å deklarere en variabel av enumtype (som vi kan deklarere en variabel av heltallstype)? Ja, det er det! Du kan deklarere enum -variabelen som følger:

Igjen, enum er nøkkelordet her, Feil er enumtypen, og Hw_Error er en enumvariabel.

Vi vil nå se på følgende eksempler for å forstå de forskjellige bruksområdene til enum:

• Eksempel 1: Standard bruk av enum definisjon
• Eksempel 2: Egendefinert bruk av enum definisjon
• Eksempel 3: enum definisjon ved bruk av konstant uttrykk
• Eksempel 4: enum omfang

Eksempel 1: Standard enum Definisjon Bruk

I dette eksemplet lærer du hvordan du definerer oppregningstypen med standardkonstantverdier. Kompilatoren tar seg av å tilordne standardverdiene til enum -elementene. Nedenfor ser du eksempelprogrammet og den tilhørende utgangen.

Eksempel 2: Custom Enum Definition Usage

I dette eksemplet lærer du hvordan du definerer oppregningstypen med en tilpasset konstant verdi. Dette eksemplet vil også hjelpe deg med å forstå hvordan initialisering av tilpassede konstanter kan utføres i vilkårlig rekkefølge. I dette eksemplet har vi eksplisitt definert den konstante verdien for 1^stog 3^rdenum -elementer (dvs. henholdsvis IO_ERROR og NETWORK_ERROR), men vi har hoppet over den eksplisitte initialiseringen for 2^ndog 4^thelementer. Det er nå kompilatorens ansvar å tildele standardverdiene til 2^ndog 4^thenum -elementer (dvs. henholdsvis DISK_ERROR og PRINT_ERROR). DISK_ERROR vil bli tildelt verdien 3 og PRINT_ERROR vil bli tildelt verdien 9. Nedenfor ser du eksempelprogrammet og utdataene.

Eksempel 3: Enum Definition Using Constant Expression

I dette eksemplet lærer du hvordan du bruker det konstante uttrykket til å definere den konstante verdien for enum -elementer.

Eksempel 4: enum Omfang

I dette eksemplet lærer du hvordan omfangsregelen fungerer for enum. En MACRO (#define) kunne ha blitt brukt til å definere en konstant i stedet for enum, men omfangsregelen fungerer ikke for MACRO.

Sammenligning mellom enum og makro

Konklusjon

Enum-programmet i C kan betraktes som en valgfri metode for frittstående programmer eller små prosjekter siden programmerere alltid kan bruke makro i stedet for en enum. Imidlertid har erfarne programmerere en tendens til å bruke enum over makro for store programvareutviklingsprosjekter. Dette hjelper med å skrive rene og lesbare programmer.