Eksempel 1:
Headerfilen 'iostream' er inkludert i denne koden. Denne overskriftsfilen brukes i C++ ettersom inngangs- eller utgangsfunksjonene er deklarert i denne overskriftsfilen. Etter dette plasserer vi 'std'-navneområdet og påkaller deretter 'main()'-funksjonen. Vi initialiserer 'a'-variabelen som heltallsdatatypen og plasserer deretter 'for'-løkken. I denne løkken plasserer vi 'a = 0' og betingelsen vi legger til her er 'a <= 9'. Deretter øker vi den i verdien av 'a'. I det følgende bruker vi 'hvis'-tilstanden der vi setter inn 'a == 5' og plasserer 'fortsett'-setningen etter dette. 'Fortsett'-setningene hjelper til med å hoppe over verdien av '5' fra denne løkken. Deretter legger vi til 'cout' og skriver ut de resterende tallene. Den gjengir alle tallene bortsett fra '5' siden vi la til 'fortsett'-setningen.
Kode 1:
#includebruker navneområde std ;
int hoved- ( ) {
int en ;
til ( en = 0 ; en <= 9 ; en ++ ) {
hvis ( en == 5 ) {
Fortsette ;
}
cout << 'Nummeret er' << en << endl ;
}
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
Her er alle tallene gjengitt, men tallet '5' hoppes over fra denne utgangen og gjengis ikke her fordi vi la til en 'fortsett'-setning for å hoppe over tallet '5' fra denne sløyfen.
Eksempel 2:
Vi bruker 'fortsett'-setningen i 'mens'-løkken. Koden inkluderer 'iostream' overskriftsfilen fordi inndata- og utdatametodene er deklarert i denne overskriftsfilen. 'std'-navneområdet blir deretter lagt til, og 'main()'-funksjonen kalles deretter her. Etter dette plasserer vi 'int' og initialiserer en heltallsvariabel med navnet 'num'. Etter dette bruker vi «while()»-løkken og plasserer «num <= 12»-betingelsen.
Under dette plasserer vi 'hvis' som inneholder en annen betingelse som er 'num == 7'. Deretter plasserer vi 'num++' som vil øke med én i verdien av 'num'. Etter dette bruker vi 'fortsett'-erklæringen. Denne 'fortsett'-setningen hopper over tallet '7' fra 'mens'-løkken. 'Cout' legges til og de resterende tallene skrives ut. Siden vi satte inn 'fortsett'-setningen, gjengir den alle tallene andre enn '7'. Etter dette plasserer vi 'num++' for å øke verdien av 'num'.
Kode 2:
#includebruker navneområde std ;
int hoved- ( ) {
int på en = 0 ;
samtidig som ( på en <= 12 ) {
hvis ( på en == 7 ) {
på en ++;
Fortsette ;
}
cout << 'Vi viser tall ved å bruke while-løkke' << på en << endl ;
på en ++;
}
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
Siden alle tallene skrives ut i dette tilfellet, blir tallet '7' utelatt fra utdataene og ikke gjengitt siden en 'fortsett'-setning legges til i loopen for å hoppe over tallet '7'.
Eksempel 3:
Vi legger til denne 'fortsett'-setningen i den nestede 'for'-løkken. Etter å ha satt inn overskriftsfilen og 'std'-navneområdet, påkaller vi 'main()'-metoden. Variablene 'n1' og 'n2' er deklarert her som heltallstypen. Nå bruker vi 'for'-løkken som inneholder tilstanden 'n1 <= 4'. Under denne plasserer vi 'for'-løkken igjen, som er 'nested for'-løkken. Den andre 'for'-løkken inneholder betingelsen som sier 'n2 <= 4'.
Nå bruker vi 'hvis' der vi legger til betingelsen og bruker '&&'-operatoren. 'Fortsett' legges så til her. Den hopper bare over de verdiene der 'n1' er '3' og 'n2' er '3'. Når både 'n1' og 'n2' er '3', hopper den over den iterasjonen av loopen her. Deretter bruker vi 'cout' under dette for å gjengi de gjenværende verdiene.
Kode 3:
#includebruker navneområde std ;
int hoved- ( )
{
int n1 , n2 ;
til ( n1 = 1 ; n1 <= 4 ; n1 ++ ) {
til ( n2 = 1 ; n2 <= 4 ; n2 ++ ) {
hvis ( n1 == 3 && n2 == 3 ) {
Fortsette ;
}
cout << 'n1 = ' << n1 << 'n2 = ' << n2 << endl ;
}
}
}
Produksjon:
Siden en 'fortsett'-linje legges til den nestede løkken for å hoppe over iterasjonen der begge variabelverdiene er '3' og alle andre verdier skrives ut her.
Eksempel 4:
'int'-variabelen kalt 'num_1' initialiseres med verdien '1'. Deretter bruker vi 'mens'-løkken og legger til tilstanden 'num_1 <= 9'. Under dette er 'cout' inkludert og 'hvis'-betingelsen er plassert der. 'Hvis'-betingelsen sjekker resten av tallet lik null når vi deler det med '2'. Denne betingelsen legges til når vi ønsker å sjekke partall i koden vår. Nedenfor plasserer vi 'num_1++' for å øke verdien til 'num_1'. Her bruker vi 'fortsett' for å hoppe over partallene fra løkken og ikke gjengi den gitte meldingen for partallstallet som er tilstede i løkken.
Kode 4:
#includebruker navneområde std ;
int hoved- ( ) {
int num_1 = 1 ;
samtidig som ( num_1 <= 9 ) {
cout << 'Tallet er = ' << num_1 << endl ;
hvis ( num_1 % 2 == 0 ) {
num_1 ++;
Fortsette ;
}
cout << 'Nummeret er' << num_1 << 'som er et oddetall' << endl ;
num_1 ++;
}
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
Her kan vi se at partallene er utelatt fra utdataene og meldingen for oddetall blir gjengitt her bare på grunn av 'fortsett'-setningen som vi la inn i koden vår.
Eksempel 5:
I vår siste kode får vi verdiene fra brukeren som er mindre enn '45' og avslutter brukerinngangen når vi legger inn den negative verdien og beregner summen av de gitte verdiene. Først initialiserer vi 'summeringen' og 'verdien' som heltallsdatatypene.
Sjekk deretter om verdien er positiv eller ikke. Bruk deretter 'summering + = verdi' hvis verdien er positiv og gjengi meldingen til 'Skriv inn tall for sum'. Under dette bruker vi 'cin' for å få nummeret og lagrer det i 'verdien'. Nå går vi videre og ser om 'verdi > 45'. Hvis denne betingelsen er oppfylt, må vi utføre den gitte linjen der vi har skrevet en melding for å angi en verdi mindre enn '45'. Tilordne deretter 'verdi = 0' og plasser fortsettelsessetningen som hopper over den verdien og får en ny verdi fra brukeren. Etter dette beregner vi 'summeringen' og gjengir den. Denne summeringen gjøres når vi legger inn en negativ verdi.
Kode 5:
#includebruker navneområde std ;
int hoved- ( ) {
int summering = 0 ;
int verdi = 0 ;
samtidig som ( verdi >= 0 ) {
summering += verdi ;
cout << 'Vennligst skriv inn et tall for sum: ' ;
spiser >> verdi ;
hvis ( verdi > Fire fem ) {
cout << 'Tallet du har skrevet inn her er større enn 45, så vi vil ikke beregne det' << endl ;
verdi = 0 ;
Fortsette ;
}
}
cout << 'Summen av det angitte tallet er' << summering << endl ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
Dette resultatet gjengir hvordan koden vår får brukerens input, bruker summeringen og viser en melding når vi angir en verdi større enn '45'. Her kan vi legge merke til at verdiene som er større enn '45' hoppes over og ikke beregnes i summeringsprosessen. Dette er fordi vi brukte 'fortsett'-setningen på det stedet i koden vår.
Konklusjon
'Fortsett'-konseptet i C++-programmering studeres grundig i denne veiledningen. Vi undersøkte hvordan denne 'fortsett'-setningen hjelper til med å hoppe over ønsket verdi fra utdata for å gjengi. Vi brukte denne 'fortsett'-erklæringen i kodene våre og forklarte hver kode så vel som resultatene av disse kodene. Vi brukte denne 'fortsett'-setningen i 'for', 'while' og 'nested for'-løkken.