Eksempel 1:
Ulike header-filer importeres her som er 'stddef.h', 'limits' og 'iostream'. Definisjonene av ofte brukte variabler, typer og pekere finner du i 'stddef.h' og 'limits'-overskriftsfilen brukes som konstanter som representerer grensene for integraltyper, for eksempel min- og maksverdier for ulike datatyper , som er tilgjengelige via denne overskriftsfilen. Deretter legges 'iostream' til fordi funksjonene som brukes til å legge inn/utdataene er definert i den.
Etter dette legges 'std' navneområdet til her. Under dette påkalles 'main()'-metoden. Inne i denne plasserer vi 'cout' som hjelper til med å gjengi dataene vi vil plassere her. 'numeric_limits::max()' skrives inn fordi den gir tilbake den høyeste endelige verdien som den numeriske typen 'T' kan representere. Det er viktig for alle avgrensede typer, men det kan ikke være negativt.
Kode 1:
#include
#inkluder
#include
ved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( ) {
cout << 'Maksimal størrelse på size_t er ' << numeric_limits :: maks ( ) << endl ;
}
Produksjon:
Vi vil kanskje legge merke til at den maksimale størrelsen på 'T'-typen nå er gjengitt, som er en veldig stor verdi som vist i følgende:
Eksempel 2:
To overskriftsfiler importeres her, inkludert 'limits' og 'iostream. Ettersom funksjonene som trengs for å legge inn og sende ut dataene er definert i den, legges 'iostream' til her. Deretter brukes 'limits'-overskriftsfilen for å få tilgang til konstantene som beskriver grensene for integraltyper som min- og maksverdier for forskjellige datatyper.
Deretter introduseres 'std'-navneområdet her og 'main()'-funksjonen kalles. Under dette bruker vi 'INT_MAX' inne i 'cout' for å gjengi den høyeste verdien av heltallsdatatypens øvre grense i C++-programmering. Så, i den følgende linjen, bruker vi 'size_t' som gir den høyeste verdien.
Kode 2:
#include#include
ved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( ) {
cout << 'Maksimal heltallsverdi: ' << INT_MAX << endl ;
cout << 'Størrelsen som size_t-funksjonen har: ' << ( størrelse_t ) 0 - 1 << endl ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon :
Maksimal størrelse på heltall gjengis først som vi får ved hjelp av 'INT_MAX'. Deretter gjengis den maksimale størrelsen som 'size_t' lagrer, som vi får ved hjelp av 'size_t' i denne koden.
Eksempel 3:
Her importeres to overskriftsfiler, 'climits' og 'iostream'. 'iostream' er inkludert her siden funksjonene som kreves for å legge inn og sende ut dataene er definert i den. Deretter får man tilgang til konstantene som beskriver grensene for integraltyper som minimums- og maksimumsverdier for ulike datatyper ved å bruke 'climits'-overskriftsfilen.
Her blir 'main()'-funksjonen nå påkalt og 'std'-navneområdet introduseres deretter. Under dette bruker vi 'INT_MAX' inne i 'cout' for å gi ut den øvre grensen for heltallsdatatypens maksimale verdi i C++-programmering. Under dette bruker vi 'INT_MIN' som returnerer 'int'-datatypens lavere verdi. Deretter bruker vi 'size_t' som gir den maksimale verdien den lagrer i følgende linje:
Kode 3:
#include#include
ved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( ) {
cout << 'Den største heltallsverdien: ' << INT_MAX << endl ;
cout << 'Det minste heltall: ' << INT_MIN << endl ;
cout << 'Størrelsen som size_t-funksjonen har: ' << ( størrelse_t ) 0 - 1 << endl ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
Først vises den maksimale størrelsen på heltallet som vi får ved hjelp av 'INT_MAX'. For det andre vises minimumsstørrelsen på heltallet som vi får ved hjelp av 'INT_MIN'. Deretter, ved hjelp av 'size_t' i denne koden, gjengis den maksimale størrelsen som 'size_t' lagrer.
Eksempel 4:
De inkluderte overskriftsfilene i denne koden er 'cstddef', 'iostream', så vel som 'array'. Disse overskriftsfilene er inkludert slik at vi kan bruke de funksjonene hvis definisjoner er definert i disse overskriftsfilene. 'Array'-headerfilen legges til her da vi må jobbe med 'arrays' og funksjoner i denne koden. Vi erklærer 'my_sVar'-variabelen her med 'const size_t' og initialiserer den med verdien '1000' for å gjengi størrelsen.
Etter dette erklærer vi også 'num[]'-matrisen av 'int'-datatypen og sender 'my_sVar' som størrelse. Deretter bruker vi «size_of()»-funksjonen der vi plasserer «num»-variabelen som parameter og lagrer den i «my_size»-variabelen av typen «size_t». Deretter bruker vi 'cout' og skriver 'SIZE_MAX' her slik at den gjengir den maksimale størrelsen på 'my_sVar'-variabelen.
Deretter viser vi array-type-elementene i mindre antall. Vi velger den bare for å vise 10 som 1000, som er for mange til å passe inn i utgangen. Ved å bruke 'size_t'-typen starter vi ved indeks 0 for å vise hvordan 'size_t' kan brukes til både indeksering og telling. Siden tallene vil reduseres, vises matrisen i synkende rekkefølge når vi plasserte '–a' i koden.
Kode 4:
#include#include
#include
ved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( ) {
konst størrelse_t min_sVar = 1000 ;
int på en [ min_sVar ] ;
størrelse_t min_størrelse = størrelsen av ( på en ) ;
cout << 'Maksimal størrelse på my_sVar = ' << SIZE_MAX << endl ;
cout << 'Når du arbeider med en rekke tall, er size_t-typen som følger.' ;
array < størrelse_t , 10 > min_arr ;
til ( størrelse_t en = 0 ; en ! = min_arr. størrelse ( ) ; ++ en )
min_arr [ en ] = en ;
til ( størrelse_t en = min_arr. størrelse ( ) - 1 ; en < min_arr. størrelse ( ) ; -- en )
cout << min_arr [ en ] << ' ' ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
Den gjengir den maksimale størrelsen på variabelen først og gjengir deretter matrisen i synkende rekkefølge.
Eksempel 5:
Denne koden inkluderer 'cstddef', 'iostream' og 'array' overskriftsfiler. Siden denne koden krever at vi jobber med 'arrays' og funksjoner, plasseres 'array'-headerfilen her. For å gjengi størrelsen på 'var'-variabelen, erklærer vi den her med 'const size_t'-verdien og initialiserer den med '1000'. Den maksimale størrelsen på 'var'-variabelen gjengis her da vi brukte 'cout'-funksjonen og spesifiserte 'SIZE_MAX' i dette feltet.
Deretter prøver vi å vise array-type-elementene i mindre mengder. Så langt har vi bare valgt å vise 20 fordi 1000 ville fylle utdataene. Vi demonstrerer hvordan 'size_t' kan brukes til både indeksering og telling ved å bruke typen 'size_t' og starter ved indeks 0. Matrisen vises deretter i synkende rekkefølge fordi tallene vil reduseres som angitt av plasseringen av '–a' i følgende kode:
Kode 5:
#include#include
#include
ved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( ) {
konst størrelse_t var = 1000 ;
cout << 'Maksimal størrelse på var = ' << SIZE_MAX << endl ;
cout << 'Størrelse_t-typen som brukes med en rekke tall er gitt som ' ;
array < størrelse_t , tjue > array_num ;
til ( størrelse_t Jeg = 0 ; Jeg ! = array_num. størrelse ( ) ; ++ Jeg )
array_num [ Jeg ] = Jeg ;
til ( størrelse_t Jeg = array_num. størrelse ( ) - 1 ; Jeg < array_num. størrelse ( ) ; -- Jeg )
cout << array_num [ Jeg ] << ' ' ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon :
Den gjengir matrisen i en avtagende sekvens etter å ha gjengitt variabelen til maksimal størrelse.
Konklusjon
'size_t'-typen i C++-programmering ble grundig utforsket i denne artikkelen. Vi definerte at vi bruker 'size_t' i C++-kodene våre ettersom den lagrer den største verdien. Vi forklarte også at det er en usignert type og at den ikke kan være negativ. Vi demonstrerte kodene for C++-programmering der vi brukte 'size_t' og deretter gjengitt resultatene i denne artikkelen.