Python kommandolinjeargumenter

Python er et språk på høyt nivå som er designet for å lage generelle koder og ikke for noe spesifikt problem. Vi kan bruke det til generelle formål som å lage nettsteder ved hjelp av python eller analysere dataene ved å bruke dette python-språket. 'Python'-programmeringen gir også kommandolinjeargumentene. Kommandolinjeargumentene er de argumentene vi har gitt på konsollen eller terminalen til et hvilket som helst operativsystem etter å ha nevnt navnet på kodefilen sammen med filtypen. Vi kan også definere det som, i et hvilket som helst program, verdien som sendes gjennom ledeteksten som sies å være kommandolinjeargumenter. I denne veiledningen vil vi diskutere kommandolinjeargumentet i 'Python'-programmering.

Metoder for kommandolinjeargumenter i Python

• Ved å bruke 'sys.argv'
• Ved å bruke 'argparse'-modulen
• Ved å bruke 'getopt'-modulen

Vi vil forklare alle metodene i detalj i denne veiledningen og også vise den praktiske demonstrasjonen av alle disse metodene.

Eksempel # 01: Av sys.argv-metoden

Vi gjør disse python-kodene i 'Spyder'-appen. Vi kan få tilgang til kommandolinjevariabler og funksjoner ved å importere systemet. Så vi importerer 'sys' og deretter deklarerer og initialiserer 'num'-variabelen med 'len(sys.argv)'. 'Argv' kommer til å være listen over strengverdier som er argumentene som kommandolinjen vår vil bli. 'len' representerer lengden på argumentene som sendes. Så i 'num'-variabelen er antallet verdier som sendes på terminalen når kommandolinjen lagres.

Vi viser også argumenttallene som sendes ved å bruke 'print'. Under dette legger vi 'sys.argv[0]' i utskriftserklæringen. 'Argv' inneholder alltid programnavnet eller kodefilnavnet. Så navnet på filen vi opprettet vil bli gjengitt på terminalen. Etter dette skriver vi ut argumentene som sendes på terminalen. Den vil skrive ut alle tallene som vi har sendt som kommandolinjeargumenter på konsollskjermen.

Under dette har vi definert en for-løkke og erklært en variabel 'a' der hvis område er mellom '1' til lengden på argv som er lagret i 'num'. Skriv ut alle argumenter på konsollen. 'argv[a]' inneholder alle kommandolinjeargumentene. Den viser dem også på konsollen. Nå initialiserer vi 'sum' fordi vi ønsker å beregne summen av alle verdier som vi vil passere på tidspunktet for utførelse på terminalen.

Vi bruker igjen 'for'-løkken og passerer området. Men denne gangen beregner vi summen av alle de verdiene vi har sendt på terminalen. Denne summen vil bli lagret i 'sum'-variabelen. Deretter skriver vi også ut summen av alle verdier som vi vil sende på tidspunktet for utførelse på terminalen.

På terminalen legger vi først nøkkelordet 'kjør'. Deretter plasserer du filnavnet sammen med den riktige utvidelsen og sender kommandolinjeargumentene her. Så den viser alle linjer som vi har definert i koden ovenfor. Den gjengir først lengden på kommandolinjeargumentene og deretter navnet på filen. Etter dette gjengir den alle kommandolinjeargumenter og gjengir også summen av dem alle.

Eksempel # 02: Ved argparse-metoden

Nå bruker vi 'argparse' -metoden i dette eksemplet. Vi importerer først 'argparse'. Så vi får tilgang til variablene og funksjonen til dette. Vi initialiserer en 'data'-variabel og lagrer en linje som vi vil bruke i koden vår. Etter dette initialiserer vi en 'parser' og i 'description' sender vi 'data'-variabelen der vi har lagret meldingen som vi ønsker å vise og vi legger alle disse i 'my_parser'-variabelen. Vi setter også 'parse.args()' på slutten.

Se på resultatet nedenfor. Når vi sender '-h' som kommandolinjeargument, gjengir den først meldingen som vi har lagret i 'data'-variabelen og viser også det 'valgfrie argumentet' da denne 'h' viser hjelpemeldingen. Når vi setter '-o' som kommandolinjeargument, gjengir det en feilmelding om at det er et ukjent argument.

Eksempel # 03: Ved getopt-metoden

Her er den siste metoden vi bruker i denne koden. Vi importerer 'sys' så vel som 'getopt' i denne koden. Denne 'getopt' er parseren som vi har brukt for kommandolinjeargumentene. Så, i 'argumentList'-variabelen, har vi passert 'sys.argv[1:]' for å fjerne det første argumentet som vi sender i kommandolinjen. Vi initialiserer 'my_option' med 'hmo:'.

Etter dette initialiserer vi 'my_long_option'-variabelen. Vi bruker 'prøve' her som vil sjekke feilen. Etter dette analyserer vi argumentene. 'getopt' tilbyr både korte og lange alternativer, sammen med muligheten til å angi en verdi. Etter dette sjekker vi alle argumentene som vi vil sende som kommandolinjeargumenter. Hvis kommandolinjeargumentet er '-h' eller '–Hjelp', vil den skrive ut meldingen som er gitt under denne. Hvis kommandolinjeargumentet er '-m' eller '—Min_fil', vil det vise meldingen som er skrevet etter dette.

Dessuten, hvis kommandolinjeargumentet er '-o' eller '–Output', viser det også meldingen som vi har skrevet her etter dette. Hvis kommandolinjeargumentet ikke er fra alle de ovennevnte, vil det vise feilmeldingen ettersom vi har plassert 'getopt. feil' i koden.

Her ser du at når vi setter '-h' som kommandolinjen, viser den samme melding som vi har skrevet i koden. Når vi setter to kommandolinjeargumenter som '–Hjelp' og også '-m', viser det to meldinger nedenfor. I '-o' kommandolinjeargumentet har vi også passert strengen som også vises i meldingen.

Konklusjon

Vi har gitt denne veiledningen for å hjelpe deg å lære konseptet 'kommandolinjeargumenter' i 'Python'. Vi har utforsket 'kommandolinjeargumentet' og også forklart tre metoder her. Vi har forklart kommandolinjeargumentet at prosessen med å sende verdiene til programmet sammen med programnavnet innen utførelsestidspunktet gjennom ledeteksten.