Eksempel 1:
I denne C++-koden er 'iostream'- og 'cmath'-headerfilene inkludert. 'iostream'-headerfilen skal utføre input\output-operasjonene ved å bruke cin\cout-funksjonene siden disse funksjonene er definert i 'iostream'-headerfilen. 'cmath'-overskriftsfilen legges til her for å utføre de matematiske operasjonene på dataene. 'navneområdet std' er plassert foran. Deretter legges driverkoden til som er 'main()'. Under dette bruker vi 'num' med datatypen 'flytende'. Verdien av 'num' som vi angir her er '4.6'.
Deretter legger vi til 'cout()'-funksjonen som skriver ut dataene vi skrev inn i den. Først viser vi flytnummeret som vi tidligere initialiserte. Deretter bruker vi «floor()»-funksjonen og sender «num» som argumentet for denne «floor()»-funksjonen. Vi skriver også ut resultatet etter å ha brukt 'floor()'-funksjonen.
Kode 1:
#include
#include
ved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( )
{
flyte på en = 4.6 ;
cout << 'Nummeret er' << på en << endl ;
cout << 'Grunnen for dette nummeret er:' << gulv ( på en ) << endl ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
I denne utgangen er tallet '4.6'. Men når vi bruker 'floor()'-metoden, gir det resultatet '4'. Dette viser at 'floor()'-metoden returnerer et tall som er mindre enn eller lik det gitte tallet.
Eksempel 2:
Her inkluderer vi to overskriftsfiler kalt 'iostream' og 'cmath'. Deretter plasserer vi 'namespace std' og erklærer 'main()'-funksjonen. Etter dette erklærer vi fire variabler med 'flytende' datatype. Disse variablene heter «num_1», «num_2», «num_3» og «num_4». Vi tildeler «4.9» til «num_1», «-6.4» til «num_2», «5.1» til «num_3» og «8» til «num_4». Deretter bruker vi «floor()»-funksjonen på «num_1»-variabelen og skriver ut verdien samt resultatet som vi fikk etter å ha brukt «floor()»-funksjonen på dette tallet. På samme måte skriver vi ut alle verdiene og resultatet av disse verdiene som vi fikk fra 'floor()'-funksjonen ved å plassere dem i denne funksjonen som argument.
Kode 2:
#include#include
ved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( )
{
flyte num_1, num_2, num_3, num_4 ;
num_1 = 4.9 ;
num_2 = - 6.4 ;
num_3 = 5.1 ;
num_4 = 8 ;
cout << 'Det første tallet er' << num_1 << ' og gulvet er ' << gulv ( num_1 ) << endl ;
cout << 'Det andre tallet er' << num_2 << ' og gulvet er ' << gulv ( num_2 ) << endl ;
cout << 'Det tredje tallet er' << num_3 << ' og gulvet er ' << gulv ( num_3 ) << endl ;
cout << 'Det fjerde tallet er' << num_4 << ' og gulvet er ' << gulv ( num_4 ) << endl ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
«4.9»-verdien returnerer «4» etter bruk av «floor()»-funksjonen. Deretter legger vi '-6.4' inn i denne 'gulv()'-funksjonen og den returnerer '-7' som vist i det følgende. Resultatet av tallet “5.1” er “5” etter bruk av “floor()”-metoden. Det samme resultatet vises som '8' returnerer '8' som gulvverdi:
Eksempel 3:
Her bruker vi 'floor()'-funksjonen på heltallsverdiene. Først initialiserer vi heltallsvariablene kalt 'value_1' og 'value_2'. 'verdi_1' initialiseres med '5' og 'verdi_2' initialiseres med '-8'. Etter dette plasserer vi 'cout' der vi legger til 'floor()'-funksjonen der vi sender 'value_1' i den første 'cout'-setningen. I neste 'cout' bruker vi 'floor()' hvor vi sender 'value_2' som parameter. Nå bruker den 'gulv()'-funksjonen på disse verdiene og skriver dem ut på skjermen.
Kode 3:
#include#include
ved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( )
{
int verdi_1, verdi_2 ;
verdi_1 = 5 ;
verdi_2 = - 8 ;
cout << 'Det første heltall er' << verdi_1 << ' og gulvet er ' << gulv ( verdi_1 ) << endl ;
cout << 'Det andre heltallet er' << verdi_2 << ' og gulvet er ' << gulv ( verdi_2 ) << endl ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
Dette resultatet viser at verdien av '5' gir '5' etter å ha beregnet 'floor()'-funksjonen og '-8' gir '-8' som verdien etter bruk av 'floor()'-funksjonen.
Eksempel 4:
Her bruker vi 'floor()'-funksjonen på verdiene til 'double' datatypen. Vi inkluderer også 'iomanip'-headerfilen her som hjelper deg med å bruke 'setprecision()'-funksjonen siden denne funksjonen er deklarert i denne headerfilen. Deretter må vi bruke denne funksjonen i koden vår. Nå initialiserer vi 'd_1', 'd_2' og 'd_3' variablene med verdiene. Deretter har vi 'cout' der vi skriver 'setprecision()' som hjelper til med å få den nøyaktige verdien av et 'dobbelt' datatypenummer med det nødvendige antallet desimaler. Vi sender '10' her som parameter. Deretter skriver vi ut verdiene, bruker 'floor()'-funksjonen på disse verdiene og skriver dem ut.
Kode 4:
#include#inkluder
#include
ved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( )
{
dobbelt d_1 = 4,99986399 , d_2 = - 6,9612499 , d_3 = 9,00320 , d_4 = 3 000 000 ;
cout << settpresisjon ( 10 ) << 'Den første doble verdien er' << d_1 << ' & etasje er: ' << gulv ( d_1 ) << endl ;
cout << settpresisjon ( 10 ) << 'Den andre doble verdien er' << d_2 << ' & etasje er: ' << gulv ( d_2 ) << endl ;
cout << settpresisjon ( 10 ) << 'Den tredje doble verdien er' << d_3 << ' & etasje er: ' << gulv ( d_3 ) << endl ;
cout << settpresisjon ( 10 ) << 'Den fjerde doble verdien er' << d_4 << ' & etasje er: ' << gulv ( d_4 ) << endl ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
Verdiene som vi får etter å ha beregnet 'floor()'-funksjonen vises her. Vi brukte 'floor()'-funksjonen på de doble datatypeverdiene i denne koden:
Eksempel 5:
Etter å ha inkludert alle tre overskriftsfilene her, plasserer vi 'navneområde std' og 'main()'. Etter dette settes en verdi på '-0,000' inn i 'gulv()'-funksjonen som parameter. Vi bruker 'cout()' også. Deretter plasserer vi 'INFINITY' som parameteren til 'floor()'-funksjonen. Under dette legger vi til '-INFINITY' i 'floor()'-funksjonens parameter. På slutten setter vi inn 'NAN' som parameter. Alle disse 'floor()'-funksjonene brukes i 'cout'-setningen.
Kode 5:
#include#inkluder
#include
ved hjelp av navneområde std ;
int hoved- ( )
{
cout << 'Verdien er -0.000 og gulvet er' << gulv ( - 0,000 ) << endl ;
cout << 'Verdien er INFINITY og gulvet er' << gulv ( EVIGHET ) << endl ;
cout << 'Verdien er -INFINITY og gulvet er' << gulv ( - EVIGHET ) << endl ;
cout << 'Verdien er NaN og gulvet er' << gulv ( I ) << endl ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
Verdien til '-0,000' returnerer '-0' etter å ha utført funksjonen 'gulv()'. 'INFINITY' og '-INFINITY' returnerer henholdsvis 'inf' og '-inf', etter å ha utført 'floor()'-funksjonen. Dessuten returnerer 'NAN' 'nan' etter å ha utført funksjonen 'floor()'.
Konklusjon
'floor()'-funksjonen i C++-programmering diskuteres her grundig. Vi forklarte at «floor()»-funksjonen returnerer verdien som er mindre enn eller lik tallet som er gitt til denne funksjonen som parameter. Vi brukte denne funksjonen på heltall, flytende tall og dobbeltdataskrevne tall i denne opplæringen. Alle eksempler diskuteres her i detalj.