Eksempel 1:
La oss nå utføre noen eksempler der vi bruker denne 'boolske datatypen' og viser at den fungerer i C++. Vi starter koden vår ved å legge til overskriftsfilene vi trenger. Den første overskriftsfilen som vi legger til her er '
Etter dette har vi en driverkode som betyr at vi legger til «main()»-funksjonen her. Nå erklærer vi 'isBulbOn'-variabelen med den boolske datatypen 'bool' og justerer 'true' her. Under dette har vi en annen boolsk variabel kalt 'isBulbOff' der vi legger til 'false'. Dette sanne og usanne resultatet er henholdsvis '1' og '0'.
For å sjekke utdataene til disse boolske verdiene, skriver vi dem ganske enkelt ut ved å bruke 'cout'-setningen. I denne 'cout'-erklæringen skriver vi først ut 'isBulbOn'-resultatet. Deretter, i neste linje, skriver vi ut resultatet av variabelen 'isBulbOff'. 'Endl' brukes her slik at den flytter pekeren til neste linje.
Kode 1:
#include
bruker navneområde std ;
int hoved- ( )
{
bool er BulbOn = ekte ;
bool er BulbOff = falsk ;
cout << 'Pæren er på her' << er BulbOn << endl ;
cout << 'Pæren er ikke på her' << er BulbOff ;
}
Produksjon:
Utdataene fra denne koden representerer resultatet i '0' og '1' formene som vist i det følgende. Her indikerer '1' det 'sanne' resultatet mens '0' indikerer det 'falske' resultatet. Vi oppnår dette resultatet bare på grunn av 'bool'-datatypen.
Eksempel 2:
Nå erklærer vi to variabler, 'Pass' og 'Fail', av 'bool'-datatypen inne i main etter å ha inkludert header-filen i starten av denne koden. 'Pass'-variabelen er tilordnet som 'true' her, og 'Fail'-variabelen er tilordnet som 'false'. Nå returnerer 'Pass' '1' som et resultat og 'Ikke bestått' returnerer '0'.
Nå bruker vi disse bool-variablene i vår 'cout'-setning for å få det sanne eller usanne resultatet i form av '1' og '0'. 'Cout' der vi setter 'Pass' returnerer '1'. Der vi bruker 'Fail' returnerer '0'. Her legger vi til fem 'cout'-setninger, som hver inneholder den boolske variabelen.
Kode 2:
#includebruker navneområde std ;
int hoved- ( )
{
bool pass = ekte ;
bool Mislykket = falsk ;
cout << 'Prosentandelen er 60' << Sende << endl ;
cout << 'Prosentandelen er 45' << Mislykket << endl ;
cout << 'Prosentandelen er 90' << Sende << endl ;
cout << 'Prosentandelen er 85' << Sende << endl ;
cout << 'Prosentandelen er 33' << Mislykket << endl ;
}
Produksjon:
I denne utgangen representerer '1' det 'sanne' resultatet som er 'Bestått' og '0' representerer det 'falske' resultatet som er 'Ikke bestått' i dette tilfellet.
Eksempel 3:
I denne koden initialiserer vi tre heltallsvariabler som er 'num_01', 'num_02' og 'a' med verdien av henholdsvis '45', '62' og '3'. Etter dette erklærer vi ytterligere tre variabler – “b_01”, “b_02” og “b_03” – og disse er den boolske datatypen “bool”. Nå initialiserer vi 'b_01' med tilstanden 'num_01 == num_01'. Deretter initialiserer vi 'b_02' og 'b_03' på samme måter som 'b_01'.
Etter initialisering av alle variabler, skriver vi dem ut separat ved å bruke 'cout' for å sjekke resultatet av disse boolske variablene. Etter dette initialiserer vi 'b_a'-variabelen til 'bool'-datatypen med 'true'. Deretter bruker vi 'hvis'-setningen her hvor vi plasserer 'b_a' som en betingelse. Nå, hvis denne 'b_a'-betingelsen er sann, blir setningen etter 'if' utført. Ellers vil 'annet'-delen utføres her. Etter dette fortsetter vi og initialiserer 'num' heltallsvariabelen der vi bruker noen matematiske operasjoner og viser 'num' -resultatet.
Kode 3:
#includebruker navneområde std ;
int hoved- ( )
{
int num_01 = Fire fem , num_02 = 62 , en = 3 ;
bool b_01 , b_02 , b_03 ;
b_01 = num_01 == num_01 ;
b_02 = num_01 == num_02 ;
b_03 = num_02 > num_01 ;
cout << 'Svaret på første Bool b_01 er = ' <<
b_01 << endl ;
cout << 'Svaret på andre Bool b_02 er = ' <<
b_02 << endl ;
cout << 'Svaret til tredje Bool b_03 er = ' <<
b_03 << endl ;
bool b_a = ekte ;
hvis ( b_a )
cout << 'Ja' << endl ;
ellers
cout << 'Nei' << endl ;
int på en = falsk + 7 * en - b_a + ekte ;
cout << på en ;
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
Dette resultatet viser resultatene av operasjonene vi utførte i koden vår. Så på denne måten bruker vi denne 'boolske datatypen' i C++-kodene våre.
Eksempel 4:
Her skriver vi 'isHotDay' som en 'bool'-variabel og initialiserer den med 'false'. Nå bruker vi 'if'-setningen og sender 'isHotDay' som betingelsen. Utsagnet som følger 'if' utføres nå hvis 'isHotDay'-betingelsen er oppfylt. Ellers vil 'annet'-delen kjøre på dette punktet.
Nå har vi den boolske variabelen 'DoTask' og setter den til 'true'. Dessuten initialiserer vi også 'int'-variabelen kalt 'Task_count'. Etter dette plasserer vi 'while()'-løkken. I denne «while()»-løkken legger vi «DoTask» som betingelse. Inne i while-løkken skriver vi 'Task_count++' som øker verdien av 'Task_count' med 1.
Når denne setningen utføres, øker verdien av 'Task_count' med 1. Deretter utføres den neste 'cout'-setningen. Etter dette setter vi en betingelse igjen som er 'Task_count < 9' og tilordner denne betingelsen til 'DoTask'-variabelen. Denne sløyfen fungerer til 'Task_count' er mindre enn '9'.
Kode 4:
#includebruker navneområde std ;
int hoved- ( ) {
bool isHotDay = falsk ;
hvis ( er varm dag ) {
cout << 'Det er en varm dag!' << endl ;
} ellers {
cout << 'Det er ikke en varm dag' << endl ;
}
bool DoTask = ekte ;
int Task_count = 0 ;
samtidig som ( DoTask ) {
Task_count ++;
cout << 'Oppgaven er å fortsette her' << Task_count << endl ;
DoTask = ( Task_count < 9 ) ;
}
komme tilbake 0 ;
}
Produksjon:
Denne utgangen viser resultatet av hver handling vi kjørte gjennom koden vår. Dermed bruker vi også denne 'boolske datatypen' i våre C++-koder på denne måten.
Eksempel 5:
Nå går vi mot det siste eksemplet av denne opplæringen. Her tar vi tre unike boolske variabler og skriver ut begge. Etter dette bruker vi 'AND', 'OR' og 'NOT' operatorene på disse boolske variablene. Resultatet av alle operasjoner er også lagret i boolsk form fordi vi la til 'bool' med alle variablene der resultatet av disse operasjonene er lagret. Etter dette skriver vi ut resultatet av disse operasjonene på nytt på boolsk.
Kode 5:
#includebruker navneområde std ;
int hoved- ( )
{
bool verdi_1 = ekte ;
bool verdi_2 = falsk ;
bool verdi_3 = ekte ;
cout << «verdi_1 er» << verdi_1 << endl ;
cout << «verdi_2 er» << verdi_2 << endl ;
cout << «verdi_3 er» << verdi_3 << endl << endl ;
bool utfall_1 = ( verdi_1 || verdi_3 ) && verdi_1 ;
bool utfall_2 = verdi_1 && verdi_2 ;
bool utfall_3 = verdi_2 || verdi_3 ;
bool utfall_4 = ! verdi_3 ;
bool utfall_5 = ! verdi_2 ;
bool utfall_6 = ! verdi_1 ;
cout << 'Resultatet 1 er = ' << utfall_1 << endl ;
cout << 'Resultat 2 er = ' << utfall_2 << endl ;
cout << 'Resultat 3 er = ' << utfall_3 << endl ;
cout << 'Resultat 4 er = ' << utfall_4 << endl ;
cout << 'Resultatet 5 er = ' << utfall_5 << endl ;
cout << 'Resultatet 6 er = ' << utfall_6 << endl ;
}
Produksjon:
Her er resultatet. Vi kan legge merke til at resultatet av hver operasjon vises i form av '0' og '1' fordi 'bool'-datatypen brukes.
Konklusjon
I denne opplæringen demonstrerte vi hvordan den boolske datatypen brukes i C++ og hva utfallet av den boolske datatypen er. Vi utforsket eksemplene der vi brukte denne boolske datatypen. Vi har sett at denne boolske datatypen er effektiv og grei, men det er viktig å bruke den nøye for å forhindre feil.