Fremgangsmåte
Det finnes flere bruksområder for modulusoperatoren som vi bruker for forskjellige funksjoner i et programmeringsspråk. Vi vil utføre modul for forskjellige funksjoner for forskjellige eksempler. Hvert eksempel vil informere oss om den forskjellige bruken av modulusoperatoren. Så la oss grave i å løse eksempler for 'C++ Modulus Operator'.
Eksempel # 01
I det første eksemplet vil vi bli kjent med syntaksen til modulusoperatoren og vil løse et enkelt eksempel på modulusoperatoren. For dette formålet vil vi bruke moduloperatoren på både utbytte og divisor som har samme datatyper, dvs. heltall 'int'. Vi vil definere de to variablene, la oss si x & y som heltall. Deretter vil vi tildele en tilfeldig verdi til disse heltallene. Etter tildelingen av verdien, vil vi bruke modulusoperatoren på disse to verdiene som 'dividende % divisor' og vil lagre dette i en annen variabel. Deretter vil vi vise den variabelen ved å bruke utskriftsfunksjonen.
Produksjon:
Resten i utgangen har returnert en verdi lik null. Dette betyr at x-en var fullstendig delelig med y-en. Derfor er x faktoren til y.
Eksempel # 02
I dette andre eksemplet vil vi lære hvordan vi kan bruke modulusoperatoren i kjeden til å beregne modulen til mer enn to variabler. Først vil vi definere datatypen til variablene. I dette tilfellet vil vi ta tre variabler og beregne deres kjedemodul. Velg tre variabler tilfeldig, f.eks. x, y, z med samme datatyper som heltall, og initialiser dem ved å tilordne de forskjellige verdiene til hver variabel. Bruk deretter modulusoperatoren på disse tre variablene som 'x% y% z'. Vis den med 'cout <<'. Dette kan gjøres ved å kjøre følgende kode i kodeeditoren:
Produksjon:
Modulus på x % y som er 13 % 5 kom ut til å være 3 og modul (x % y) % z dvs. (3) % 2 er 1. Dette er grunnen til at vår utgang kom ut til å være nøyaktig lik én.
Eksempel # 03
Vi har brukt modulen på variabelen med de samme datatypene eller datatypene hvis kombinasjon er ok med modulusoperatoren. I dette eksemplet vil vi lære begrensningene for operasjonen til modulusoperatoren. Modulusoperatoren fungerer ikke på datatypene, float og double. For å verifisere, la oss prøve et eksempel der vi vil definere de to variablene med datatype flytende og vil bruke modulen på dem. Resultatene kan sees i følgende utgang.
I eksemplet da vi brukte float som datatype for de to variablene 'a' og 'b' og tildelte dem de flytende verdiene, f.eks. henholdsvis 13,4 og 5,5. Modulus-operatoren presterte ikke bra på disse to variablene, og den hadde kompileringsfeil som pekte på datatype-float.
Eksempel # 04
Ved hjelp av modulusoperatoren kan vi også finne ut om tallet er partall eller oddetall. Vi kan bruke denne funksjonen i applikasjoner der vi ønsker å sjekke visse odde- og partallverdier. For å finne partall tar vi ganske enkelt modulen til det tallet med 2. Hvis resten blir 1 eller et annet tall enn 0, er tallet tvert imot oddetall. Hvis resten viser seg å være 0, er tallet partall. Vi har forsøkt å implementere dette konseptet med koden gitt nedenfor:
Produksjon:
Heltallet 'a' ble tildelt verdien 4 og tok sin modul med 2. Resten resulterte i null som betyr at 'a' er et partall.
Eksempel # 05
Dette eksemplet vil vise hvordan vi kan bruke modusoperatoren modulus-operatoren hvis vi ønsker å generere noen heltall som er mindre enn den spesifikke verdien eller heltall. Vi vil bruke rand-funksjonen hvis verdi deretter vil bli brukt av modulusoperatoren for å pare med ønsket øvre grense for den angitte maksimalverdien. Først vil vi importere alle viktige biblioteker som:
$ #inkluder
$ #include
Ved å bruke navneområde std vil vi importere vektor, endl (to end statement), cout (for å vise) og cin. Etter dette trinnet vil vi definere maksimumsgrensen, som i dette eksemplet er 1000. Deretter vil vi angi hvor mange tall vi vil generere som vil være lik 10. I hovedsak vil vi kjøre indeksen opp til maksimum limit og vil generere tallene ved å bruke rand-funksjonen ved å pare dens returnerte verdi med modulen til maksimumsgrensen og vise utdata.
Produksjon:
Koden ovenfor har generert utgangen der de ti tallene har blitt generert som er mindre enn tusen siden vi hadde definert maksimumsgrensen for tallene som skal genereres som mindre enn tusen og totalt ti i tallene.
Konklusjon
Ved hjelp av denne veiledningen kan vi finne ut hva som er modulusoperatoren, hva som er syntaksen, og hvordan vi kan finne bruken av modulusoperatoren i ulike applikasjoner. Vi har løst ulike eksempler knyttet til ulike bruk av modulusoperatoren i C++-applikasjoner. Videre har vi lært om begrensningene til modulusoperatoren også.